Smellere, eller Elateridae, er en vanlig gruppe biller i Norge som kan forårsake betydelig skade på landbruksvekster. Disse billene er kjent for sin unike evne til å hoppe opp i luften når de havner på ryggen ved hjelp av en «smellemekanisme.» Larvene, kalt kjølmark, er de som forårsaker størst skade, spesielt på røttene til planter som poteter, korn og rotvekster. I denne artikkelen forklares hvordan man kan identifisere smellere, hvordan de kan unngås, og hvordan de kontrolleres. Vi ser også på hvor de finnes i Norge, samt deres livssyklus.
Identifikasjon av smellere
Smellere er relativt små biller med avlang kropp og harde dekkvinger. De fleste artene som finnes i Norge varierer i størrelse fra 2 til 22 mm, og de har mørkebrune til svarte nyanser, men noen arter har metalliske farger. Et kjennetegn ved smellere er deres antenner, som kan være sagtannede eller trådformede. Når en smeller havner på ryggen, vil den bruke en spesiell tapp på brystet for å «smelle» seg opp i luften med et klikk, og slik rette seg opp igjen.
Larvene til smellere, kjent som kjølmark, er langstrakte og harde med en gul- eller rødaktig farge. De kan bli opptil 25 mm lange og har en voksaktig overflate. Larvene har tre par små ben og er kjent for å forårsake skade på plantevekster ved å gnage på røttene.
Hvordan unngå smellere
For å unngå skade fra smellere og deres larver, er det viktig å ta forebyggende tiltak. I jordbruksområder der det har vært gressmark i flere år, er det en risiko for at store mengder kjølmark finnes i jorda. Det er derfor viktig å planlegge dyrking nøye og unngå å plante spesielt utsatte vekster, som poteter og rotvekster, rett etter ompløying av gammel eng. Kjølmarken lever av de råtnende røttene fra gressmarken, og det er vanlig at skadevirkningene blir merkbare etter 2–3 år.
Å bruke god markdrenering kan også være effektivt for å gjøre jorden mindre attraktiv for smellere, da de foretrekker fuktig jord. Dessuten kan man redusere risikoen ved å rotere avlinger regelmessig, noe som forhindrer at larvene får tilgang til samme type næring år etter år.
Hvordan kontrollere og bekjempe smellere og kjølmark
Å kontrollere smellere kan være utfordrende, spesielt siden larvene kan leve i jorden i opptil fem år. Her er noen av de mest effektive metodene for å kontrollere og redusere bestanden av smellere og kjølmark:
- Pløying og markbearbeiding: Å pløye jorden dypt, spesielt om høsten, kan bringe larvene opp til det øverste jordlaget, hvor de er mer utsatt for uttørking og rovdyr som fugler. Dette er en effektiv metode for å redusere larvepopulasjonen.
- Rotasjonsdyrking: Ved å variere avlingene hvert år kan man forhindre at kjølmark bygger seg opp i jorden. Smellere angriper ofte planter som har samme type røtter, så å bytte til en annen type avling kan redusere angrepene.
- Feller: Å bruke agnfeller med potetbiter som graves ned i jorda kan tiltrekke seg kjølmark. Disse fellene kan deretter samles opp og ødelegges for å hindre videre skade.
- Biologisk kontroll: Nematoder, som er mikroskopiske ormer, kan brukes til å infisere og drepe kjølmark i jorda. Dette er en miljøvennlig metode som er spesielt egnet for mindre jordbruksområder og hager.
- Insektmidler: I mer alvorlige tilfeller kan insektmidler brukes, men det anbefales å bruke dette med forsiktighet for å unngå skade på miljøet.
Hvor smellere lever i Norge
Smellere finnes over hele Norge, men de er mest utbredt i jordbruksområder og på gressmarker. De trives spesielt godt i fuktige jordforhold, og er vanlige i områder med langvarige gressarealer eller eng. Sør-Norge, inkludert fylker som Rogaland, Agder og Viken, er spesielt utsatt for kjølmarkangrep på grunn av det milde klimaet og den omfattende landbruksdriften.
Smellere kan også forekomme i skogsområder, spesielt i gamle, hule trær hvor noen arter lever av død ved. I slike miljøer er de mindre skadelige for landbruket, men de spiller en viktig rolle i økosystemet ved å bryte ned organisk materiale. I hjem og hager kan smellere være et irritasjonsmoment når de kommer inn i bygninger, men de gjør sjelden skade innendørs.
Livssyklus for smellere
Smellere gjennomgår en fullstendig metamorfose med fire stadier: egg, larve, puppe og voksen bille. Hunnene legger eggene sine i jorden, ofte i nærheten av gressrøtter eller kulturplanter. Eggene klekkes etter 3-4 uker, og de nyklekte larvene begynner umiddelbart å spise på planterøtter. Larvestadiet kan vare i opptil 5 år, avhengig av arten og miljøforholdene.
Når larvene er fullt utvokste, forpupper de seg i jorden, ofte på en dybde av 10-25 cm. De voksne smellere klekkes i juli-september, men de fleste artene overvintrer som voksne i jorden og blir aktive igjen om våren. Som voksne lever smellere av pollen, nektar og plantevev, men de forårsaker liten eller ingen skade i denne fasen.