Hestebrems (Gasterophilus intestinalis) er en parasittisk flue som kan forårsake problemer for hester i Norge. Selv om arten er sjelden, kan den være en plage i enkelte områder, spesielt i løpet av sommermånedene. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan man kan identifisere hestebrems, hvordan man beskytter hestene mot dem, og hvilke tiltak som kan tas for å bekjempe hestebremsens larver effektivt.
Identifikasjon av hestebrems
Hestebrems er en parasittisk flueart som ofte forveksles med klegg, men hestebremsen biter verken mennesker eller dyr. Den har en brunaktig kropp med gullaktige hår og kan ligne på en bie i både farge og utseende. Hestebremsen er stor og kraftig, og den voksne fluen kan bli mellom 11–16 mm lang. Et viktig kjennetegn for å skille hestebrems fra andre fluearter er dens særegne summing når den flyr raskt rundt hestens hode og ben.
Hunnfluen legger egg på hestens forben, skuldre eller mage. Disse eggene er små, gulaktige og festes til hestens pels. Når hesten slikker på de infiserte områdene, føres eggene inn i munnen, hvor de klekker til larver. Larvene fester seg i hestens tunge eller kinnslimhinne og migrerer deretter til magen, hvor de lever som parasitter i opptil ni måneder.
Hvor hestebremsen forekommer i Norge
Hestebrems har gått sterkt tilbake i Nord-Europa, inkludert Norge, og er nå sjelden å finne. Det finnes ingen eksakte data på hvor utbredt hestebrems er i landet, men det er rapportert om sporadiske forekomster i enkelte områder, spesielt der hester holdes ute på beite i sommermånedene. Hestebremsen er vanligst i lavlandsområder og i nærheten av store hestegårder, men trives også i varme og fuktige miljøer. Artens tilbakegang skyldes effektiv bruk av medisiner og bekjempelsesmetoder.
Hestebremsens livssyklus
Hestebremsens livssyklus begynner når hunnfluen legger opptil 1000 små egg på hesten i løpet av sommermånedene, vanligvis juli og august. Disse eggene klekker når hesten slikker på de infiserte områdene, og larvene beveger seg inn i hestens fordøyelsessystem. Larvene borer seg ned i hestens tunge eller kinnslimhinne, der de forblir i omtrent 28 dager før de migrerer videre til magen.
I magen fester larvene seg til mageslimhinnen og lever av hestens vev, noe som kan forårsake irritasjon og i alvorlige tilfeller føre til magesår. Larvene forblir i magen i ni til ti måneder, hvor de fortsetter å vokse. Når de er fullvoksne, løsner larvene fra mageslimhinnen og forlater hesten gjennom avføringen. I jorden forpupper larvene seg og etter 3–10 uker klekker de som voksne fluer, klare til å starte syklusen på nytt.
Problemer forårsaket av hestebrems
Selv om hestebrems verken stikker eller biter, kan den forårsake betydelige problemer for hester. Når larvene kommer inn i hestens munn og mage, kan de forårsake lokal irritasjon, sår i tungen og i alvorlige tilfeller betennelse i magesekken. Symptomer som redusert appetitt, kolikklignende smerter og magesår kan oppstå hvis hesten er infisert med et stort antall larver. I tillegg kan hesten vise tegn til irritasjon, som å riste på hodet, nekte å spise eller være urolig under ridning.
Forebygging av hestebrems
Forebygging er en viktig del av å beskytte hester mot hestebrems. Regelmessig inspeksjon av hestens pels, spesielt i sommermånedene, er viktig for å oppdage og fjerne egg før de klekkes. Eggene kan enkelt fjernes ved å bruke en spesiell eggskrape, som kan kjøpes i de fleste hestebutikker. Alternativt kan ryktstein eller barberhøvel brukes til å skrape bort eggene forsiktig fra hestens ben, skuldre eller mage.
I tillegg til mekanisk fjerning av egg, kan bruk av insektsmiddel bidra til å holde hestebrems unna hestens pels. Det finnes flere insektsmidler og fluesprayer på markedet som kan beskytte hesten mot flueangrep. I områder der hestebrems er spesielt utbredt, kan det være nyttig å bruke flueavvisende produkter i kombinasjon med forebyggende tiltak som fluefrakker eller fluehetter for hesten.
Bekjempelse av hestebrems
Hvis hesten allerede er infisert med hestebremsens larver, er det viktig å handle raskt for å redusere skadene. Avmasking er en effektiv måte å bekjempe hestebremsens larver på. Ivermectin og moxidektin er de mest brukte preparatene, og de virker ved å drepe larver som har festet seg i hestens mage. Det anbefales at hesten avmaskes om høsten, etter første frost, for å sikre at alle larver blir eliminert før de kan forlate hesten.
For å redusere risikoen for resistensutvikling, bør avmasking bare gjøres når det er nødvendig, og helst etter at en veterinær har bekreftet tilstedeværelsen av larver. Ved alvorlige infeksjoner kan veterinæren også utføre en gastroskopi for å vurdere skadene i hestens mage og om nødvendig foreskrive behandling for magesår.
En annen effektiv metode for å kontrollere hestebrems er bruk av feller. Hestebremsfeller fungerer ved å tiltrekke seg fluer med en stor svart ball som varmes opp av solen, og etterligner en hests kroppstemperatur. Når fluene nærmer seg ballen og innser at det ikke er en faktisk hest, flyr de oppover og fanges i en beholder. Disse fellene kan redusere antallet hestebrems i et område med opptil 95 %, og de er spesielt nyttige i beiteområder eller hestestaller.
Hvor hestebrems vanligvis finnes
Hestebrems er vanligvis til stede i områder med store hestegårder, beitemarker og andre steder der hester oppholder seg utendørs over lengre perioder. De trives i varme og fuktige miljøer, og deres aktivitet øker i løpet av sommeren når temperaturen stiger. I Norge er hestebrems sjelden og har gått tilbake i de fleste regioner, men de kan fortsatt finnes i noen lavlandsområder og i nærheten av større hestegårder.
Selv om arten er på tilbakegang i Norge, kan det fortsatt forekomme infeksjoner blant hester som beiter i utsatte områder. Ved å følge forebyggende tiltak som å fjerne egg fra hestens pels og bruke insektsmidler, kan man i stor grad redusere risikoen for at hesten blir infisert av hestebremsens larver.