Harlekinmarihøne (Harmonia axyridis), også kjent som asiatisk marihøne, er en invasiv art som har etablert seg i Norge de siste årene. Opprinnelig innført til Europa for biologisk kontroll av bladlus, har denne arten raskt spredt seg og utgjør nå en trussel for inhemske arter. Denne artikkelen beskriver hvordan man kan identifisere harlekinmarihøna, hvor den finnes i Norge, og hvordan man kan bekjempe den, både innendørs og utendørs.
Hvordan identifisere harlekinmarihøna?
Harlekinmarihøne er kjent for sitt varierende utseende, noe som kan gjøre den vanskelig å identifisere. Den finnes i flere ulike fargevarianter og har et stort spenn i antall prikker på dekkvingene.
Størrelse og form
Harlekinmarihøna er større enn mange av de innfødte norske marihøneartene og kan bli opp til 8 mm lang. Den har en rundere form sammenlignet med andre arter, som for eksempel syvprikket marihøne.
Farge og mønster
Fargen på harlekinmarihøna varierer fra oransje til rød med 0 til 21 svarte prikker, men det finnes også svarte varianter med to til fire oransje eller røde prikker. En typisk egenskap er et M- eller W-formet mønster på pronotum, området bak hodet, som ofte kan sees på lysere individer.
Larver
Larvene til harlekinmarihøna er også lette å kjenne igjen. De er mørke med to oransje striper som går langs ryggens lengde. Larvene har også myke pigger som dekker kroppen.
Vanlige forvekslinger
På grunn av det store spekteret av farger og mønstre, kan harlekinmarihøna forveksles med andre norske marihønearter, som for eksempel syvprikket marihøne (Coccinella septempunctata) eller toprikket marihøne (Adalia bipunctata). Den største forskjellen ligger i størrelsen og antall prikker, samt det karakteristiske mønsteret på pronotum.
Hvor lever harlekinmarihøna i Norge?
Harlekinmarihøna ble først oppdaget i Norge i 2006, og den har siden spredt seg i flere regioner, spesielt på Østlandet. Den er nå etablert i områder som Oslo, Akershus, og har også blitt rapportert i deler av Sørlandet. Arten trives i urbane miljøer, så vel som i skoger, parker og hager hvor den finner rikelig med føde.
Typiske leveområder
Harlekinmarihøna foretrekker områder med mye vegetasjon, der det finnes bladlus, som er dens primære bytte. Den kan finnes på trær, busker og blomstrende planter, men søker seg ofte til bygninger om høsten for å overvintre. Arten er kjent for å trekke inn i boliger og andre bygninger når temperaturen synker, noe som kan bli et problem for mange husholdninger.
Hvordan unngå harlekinmarihøna?
Hvis du ønsker å forhindre at harlekinmarihøna invaderer ditt hjem, er det flere forebyggende tiltak du kan ta:
- Tett sprekker og åpninger: En av de enkleste måtene å holde harlekinmarihøna ute på er å tette sprekker og små åpninger rundt vinduer, dører og tak. Dette hindrer dem i å finne veien inn i huset når de søker etter overvintringsplasser.
- Insektnett: Installer finmaskede insektnett på vinduer og ventiler, spesielt i perioder hvor marihønene aktivt leter etter skjulesteder.
- Fjern vegetasjon nær fasaden: Ved å holde busker og trær borte fra husets fasade, reduserer du sannsynligheten for at marihøner samles på vegger og vinduer.
Hvordan bekjempe harlekinmarihøna?
Hvis harlekinmarihøna allerede har tatt seg inn i hjemmet eller samler seg i store mengder på eiendommen, finnes det flere metoder for å bekjempe dem.
Bekjempelse innendørs
Harlekinmarihøna er ikke farlig for mennesker, men kan være plagsom når den samles i store grupper innendørs. Den kan også utskille en illeluktende væske som kan gi flekker på vegger og møbler.
- Dammsuging: Den mest effektive måten å fjerne harlekinmarihøna innendørs er å bruke en støvsuger. For å unngå at væsken skader møbler eller vegger, kan du bruke en nylonstrømpe i støvsugermunnstykket, noe som samler marihønene uten å knuse dem.
- Fysiske feller: Spesialdesignede feller som bruker lys for å tiltrekke marihønene kan også brukes for å fange dem trygt.
Bekjempelse utendørs
I utendørsområder kan harlekinmarihøna være både nyttig og problematisk. Den spiser store mengder bladlus, men dens aggressive natur kan true andre insekter, inkludert inhemske marihønearter.
- Fysisk fjerning: I hager og på fasader kan du bruke en børste for å fjerne store samlinger av harlekinmarihøner. Dette er spesielt nyttig på solfylte dager når de er mest aktive.
- Naturlige fiender: Ved å fremme biologisk mangfold i hagen, kan du introdusere naturlige fiender til marihøna, som parasittveps eller rovinsekter, som kan holde bestanden av harlekinmarihøner under kontroll.
Biologisk kontroll
Harlekinmarihøna ble opprinnelig brukt for biologisk bekjempelse av bladlus, men dens raske reproduksjon og generalistiske diett har gjort at den nå utgjør en fare for det lokale økosystemet. I stedet for kjemisk bekjempelse, som kan skade andre insekter, er biologiske kontrollmetoder mer skånsomme og bærekraftige.
Harlekinmarihønas livssyklus
Harlekinmarihøna har en rask og effektiv livssyklus, noe som gjør at den kan formere seg raskt under gunstige forhold. Fra egg til voksen marihøne tar det omtrent 3-4 uker, og under varmere forhold kan den gjennomgå flere generasjoner i løpet av et år.
Egg og larver
Hunnen legger egg i store klynger på planter som er infisert med bladlus. Etter 3-5 dager klekker eggene, og larvene begynner umiddelbart å spise bladlus. Larvene gjennomgår fire utviklingsstadier før de forvandles til pupper.
Puppe og voksen
Puppene er festet til blader eller stilker, og etter omtrent en uke klekkes de voksne marihønene. De voksne individer kan leve i opptil tre år og kan produsere flere generasjoner i løpet av én sesong.
Overvintring
På høsten trekker harlekinmarihøna ofte inn i bygninger for å overvintre. De samles i store grupper på solfylte fasader og søker seg inn i hus gjennom små åpninger. Temperaturen i huset kan føre til at de våkner opp i løpet av vinteren, noe som kan skape ytterligere plager innendørs.
Hvor i Norge finnes harlekinmarihøna?
Harlekinmarihøna ble først oppdaget i Oslo i 2007, og siden den gang har den spredt seg til flere deler av Østlandet. Den er spesielt vanlig i urbane områder, men finnes også i parker og hager der det er rikelig med bladlus. På grunn av sitt høye invasjonspotensiale og sin fleksible livsstil forventes det at harlekinmarihøna vil fortsette å spre seg til flere regioner i Norge i fremtiden.
Problemområder
Oslo og Akershus er de områdene som er mest påvirket av harlekinmarihøna, men den er også rapportert i Sørlandet og langs kysten. Det er viktig å overvåke spredningen av denne arten, da den kan utgjøre en trussel for inhemske insekter og det norske økosystemet som helhet.