Hageoldenborre (Phyllopertha horticola) er en billeart i skarabidefamilien (Scarabaeidae) som er kjent for å forårsake store skader i norske hager, spesielt på plener. Billen er relativt liten, omtrent 9-12 millimeter lang, med metallisk glinsende svart, blå eller grønn kropp. Dekkvingene er rødbrune, og det ytterste antenneleddet er bladformet, som kan slås ut som en vifte. Larvene, som er de største skadedyrene, er C-formede, gulhvite og har et tydelig brunt hode.
De voksne billene er aktive om sommeren, fra mai til juni, når de parer seg og legger egg i jorda. Selv om de voksne billene også kan skade bladverket på løvtrær, busker og frukttrær, er det larvene som gjør mest skade. Larvene lever i jorda og spiser røttene til gress, grønnsaker og andre planter.
Hvor hageoldenborrer finnes i Norge
Hageoldenborrer er utbredt i hele Sør-Norge og finnes opp til Nordland. Billen ble først påvist i Norge i en eng på Vestlandet i 1896, og i løpet av de siste tiårene har problemet med hageoldenborrer økt betydelig i plen og grøntarealer, særlig i hager med sandholdig jord. Skadene er mest alvorlige i områder med lett, porøs jord, hvor larvene trives godt.
Hageoldenborrene er mest utbredt i Sør-Norge, men kan også finnes i Midt-Norge og lengre nord i enkelte områder der forholdene ligger til rette. Arten er ofte tilstede i åpne, solrike områder som gressplener, parker, hager og jordbruksområder.
livssyklus og symptomer på angrep
En hageoldenborre har en ettårig livssyklus. De voksne billene begynner å sverme i mai og juni, når temperaturen overstiger 10°C. Etter parringen graver hunnene seg ned i jorda for å legge egg, typisk 10-15 centimeter dypt. Eggene klekkes etter 6-7 uker, og larvene begynner umiddelbart å gnage på plantenes røtter. De største skadene skjer vanligvis i august og september, da larvene har vokst seg store nok til å forårsake betydelige skader på gressrøtter.
Når plener er angrepet av larver, visner gresset og dør, noe som resulterer i gule flekker som kan rulles av plenen. Ved store angrep kan det oppstå store områder med visnet gress. Plenens røtter er helt eller delvis borte, og når man graver litt ned i jorda, finner man ofte de hvite larvene som har forårsaket skadene.
Fugler som måker, troster og kråkefugler kan ofte observeres hakke i plenen etter larvene, noe som skaper ytterligere skader når de graver opp plenen på jakt etter mat.
Hvordan unngår du angrep av hageoldenborre?
For å minimere risikoen for angrep av hageoldenborre, er det flere forebyggende tiltak du kan ta:
-
Vanning og jordforbedring: Billene trives best i tørre og sandholdige jordtyper, så en effektiv måte å gjøre plenen mindre attraktiv for hageoldenborrene på er å forbedre jordstrukturen. Dette kan gjøres ved å tilsette kompost eller leirjord som bidrar til å holde jorda fuktig og opprettholde en høyere fuktighetsbalanse. Regelmessig vanning gjennom hele sommeren kan også redusere sjansen for at hunnene legger egg i plenen.
-
Fuglekasser: Fugler, spesielt troster og stær, er naturlige rovdyr som spiser larver. Ved å sette opp fuglekasser kan du tiltrekke flere fugler som kan hjelpe til med å holde hageoldenborrelarvene i sjakk.
-
Bruk av agrylduk: For mindre gressarealer, som nysådde plener eller bed, kan bruk av agrylduk gjennom billenes svermperiode hindre hunnene i å legge egg i jorda.
Hvordan bekjempe man hageoldenborrer?
Dersom plenen din allerede er angrepet av hageoldenborrer, finnes det flere metoder for å bekjempe larvene og redusere skadene:
Biologisk bekjempelse med nematoder
En effektiv metode for å bekjempe larvene er å bruke nematoder, som er mikroskopiske rundormer som angriper larvene ved å trenge inn i dem og infisere dem med bakterier. Nematodene formerer seg i larvene, dreper dem, og sprer seg videre til andre larver.
Den beste tiden for behandling med nematoder er fra midten av juli til september, når larvene er små og ligger nær jordoverflaten. Det er viktig at jorda holdes fuktig under behandlingen, siden nematoder er avhengige av fukt for å bevege seg i jorda. Vann plenen før behandling, og hold jorda fuktig i minst tre uker etterpå for å oppnå best resultat.
Manuell fjerning av larver
På mindre områder kan manuell fjerning av larver være en effektiv metode. Graving og fresing av plenen i områder med store angrep kan bidra til å drepe en stor andel av larvene. Etterpå kan du plukke opp larvene og la fuglene ta seg av resten.
Bruk av kompost og organisk materiale
For å forebygge fremtidige angrep kan du forbedre jordens kvalitet ved å tilføre organisk materiale som kompost. Dette vil bidra til å opprettholde en høyere fuktighet i jorda, noe som gjør den mindre attraktiv for egglegging.
Vanning og gjødsling
Plener som får tilstrekkelig vanning og gjødsling er mindre utsatt for alvorlige angrep av hageoldenborre. Et sunt og sterkt rotsystem kan bedre stå imot larvenes angrep. Regelmessig tilførsel av næring til plenen, kombinert med god vanning, kan bidra til å holde plenen grønn og motstandsdyktig gjennom hele vekstsesongen.
Hvor hageoldenborre vanligvis finnes
Hageoldenborren er mest vanlig i Sør-Norge, men den finnes også lengre nord, spesielt i Nordland, der den trives i områder med sol og lett, sandholdig jord. Den voksne billen er dagaktiv og flyr vanligvis på solrike dager i mai og juni. Billene kan ofte sees svermende over gressplener, i parker, langs veier og i åpne gressområder.
Billene legger egg i solrike og tørre områder med lett jord, så plener som er dårlig vedlikeholdt, eller som har en tendens til å tørke ut, er spesielt utsatt. Gressplener på golfbaner og fotballbaner er også ofte utsatt for store angrep, spesielt etter varme og tørre somre.
Ved å være oppmerksom på symptomene på angrep og sette inn tidlige tiltak kan du begrense skadene som forårsakes av hageoldenborrene og sikre at plenen forblir grønn og sunn.